Ny storavsløring om politiets indre liv: Maktspill, frykt og taushetskultur
OSLO/HØNEFOSS – Etter to tidligere artikler om konflikten mellom Oslo og Hønefoss Politidistrikt har redaksjonen fått inn en rekke varsler, historier og vitneutsagn som tegner et stadig mørkere bilde av situasjonen i politietaten, og Weazel News har over lang tid fulgt nøye med.
Det handler ikke lenger bare om én uenighet mellom distrikter – det handler om en organisasjon preget av frykt, maktmisbruk, taushet og interne fiender.
– Om du ikke er enig i alt, eller tør å foreslå noe nytt, så blir du enten sparket – eller så forsvinner du. Bokstavelig talt, sier en anonym tidligere betjent til redaksjonen.
En usynlig liste – og et synlig mønster
Kilder hevder at det eksisterer en slags uoffisiell «ikke ønsket»-liste. Havner man på den, opplever man at det jobbes aktivt innenfra for å presse en ut av etaten – gjennom omplasseringer, fratakelse av oppgaver og ubegrunnede disiplinærsaker.
Flere oppsigelser skal ha skjedd på tynt – eller helt fraværende – grunnlag. Felles for de fleste: De hadde utfordret direktoratet, vært kritiske, eller simpelthen stilt spørsmål.
– Hvis du gjør jobben din, men samtidig tenker selv, da er du en trussel, sier en kilde.
En etasje de fleste frykter
Det sies i gangene at «andre etasje» på politistasjonen ikke bare er ledelsens kontorområde – det er også det psykologiske maktsenteret. Det er her direktoratet holder til, og dit går man kun hvis man må. Flere betjenter forteller at de gruer seg til å gå dit, og når de først gjør det, så er det kortest mulig opphold – kanskje en kaffekopp på pauserommet – før de finner en unnskyldning for å forlate etasjen.
– Du føler deg overvåket, dømt og vurdert på sekundet du setter foten der oppe, forteller en av våre kilder.
Sladrekultur og fordelssystem
Det er også tydelig, ifølge flere kilder, at enkelte betjenter opererer som informanter for direktoratet. Samtaler mellom kollegaer kan senere dukke opp i disiplinærsaker eller plutselige endringer i vaktsystemet. Det skapes en kultur hvor man ikke lenger vet hvem man kan stole på – og hvor det lønner seg mer å tie stille enn å gjøre en god jobb.
– Den tryggeste plassen å være i Oslo PD er i skyggen. Ikke for god, ikke for dårlig. Bare der, sier en tidligere Hønefoss-betjent.
Skjevfordelte etterforskninger og ‘Mike’-mysteriet
Redaksjonen har fått inn rapporter om et tydelig mønster i hvem som etterforskes og hvem som ikke gjør det. Flere betjenter har blitt meldt inn til «Mike» (et internt kontrollledd), mens andre – med like eller mer alvorlige hendelser – slipper unna. Hvorfor? Kildene peker mot intern vennskapspolitikk og at det å være på «godsiden» gir fordeler og beskyttelse.
Fremprovoserte hendelser og farlig retorikk
Vitneutsagn peker også på en alarmerende praksis blant enkelte betjenter: Å bevisst fremprovosere hendelser – spesielt rettet mot personer man vet er bevæpnet – for å få en unnskyldning til å bruke våpen eller igangsette større aksjoner.
– Det handler ikke om sikkerhet lenger. Det handler om action, statistikk og intern status, sier en bekymret tjenestemann.
Flere hevder også at en høytstående betjent – på linje med direktoratet – har vært med på å iscenesette situasjoner som skaper mer kriminalitet i gatene, for så å kunne «rydde opp» som helt.
Offentlig sladder og dobbeltmoral
Det rapporteres jevnlig at det diskuteres åpne straffesaker, personer og sensitive detaljer på steder som sykehus, gata og i kantina – uten at den det gjelder er til stede, og uten samtykke.
– Det skal være en profesjonell etat. I stedet føles det som man står midt i en ryktebørs med uniform og våpen, sier en kilde.
Samtidig klages det høylytt blant enkelte Oslo-betjenter over at «det skjer for lite» i byen – ironisk nok ofte de samme som går rundt og forebygger kriminalitet. Det stilles spørsmål ved hvorvidt disse betjentene egentlig ønsker trygghet, eller bare spenning. Våre kilder har konkludert med at disse betjentene aldri skulle fått lov å bære uniform.
Kriminelle skutt – og forlatt
Redaksjonen har også vært i kontakt med personer på den andre siden av loven, som hevder at de i flere tilfeller har blitt skutt av politiet, fraktet til sykehuset – og har deretter blitt etterlatt med en betjent, midt i behandling. De andre betjentene skal ha forlatt stedet til fordel for «mer spennende» hendelser som har oppstått i mellomtiden.
– Jeg våknet alene på båre, uten en eneste politibetjent i nærheten. Det var som om jeg aldri hadde eksistert, sier en kriminell kilde.
Dette vitner om et politi mer opptatt av neste action enn å fullføre oppdrag på en ansvarlig måte. Det er en av flere meldinger vi har fått inn om lignende hendelser.
En betjent tazet og sendt til ILA
Som tidligere omtalt ble en av de fem Hønefoss-betjentene tazet av visepolitimesteren i Oslo, fløyet til hovedstasjonen og deretter overført til ILA – for å ha hentet eiendelene sine mot ordre. Hendelsen har satt støkk i mange.
– Det sier sitt når en betjent blir behandlet som en farlig kriminell for å pakke sekken sin, sier en tidligere kollega.
Konklusjon: Et system på randen
Det vi ser konturene av, er ikke lenger enkeltsaker – men et systemisk problem. Når betjenter frykter sin egen etasje, når argumentasjon fører til oppsigelse, og når de som snakker ut enten blir sparket, presset ut – eller stilnet helt… da har vi ikke lenger et politi for folket.
Vi har over lang tid mottatt tips om politivold, korrupsjon, betjenter som gang på gang kidnappes, feilaktige siktelser, drøye måter å kjøre på og drittslengning på celleområde, det gjør at vi stiller oss spørrende til om politiet faktisk er der for å opprettholde ro og orden, eller om de helst vil ha så mye kaos som mulig for å kunne skyte og ha en vakt fylt i action.
En ting er hvertfall sikker, byens befolkning sitter igjen med en følelse av at Politiet opererer mer som en gjeng, enn som en offentlig etat – som skal være der for å passe på byens sikkerhet.
Har du opplysninger om forhold i Oslo eller Hønefoss Politidistrikt? Kontakt redaksjonen. Anonymitet garanteres.
Vi har fått kommentar fra assisterende politidirektør i Oslo Politidistrikt, som sier at han tar anklagelsene i artikkelen med største alvor.
Vi kommer til å gjøre vårt ytterste for å undersøke det som har kommet frem i avisen, og vi synes det er beklagelig at vi ikke har fått tak i disse anklagelsene før i dag.
Det oppleves av redaksjonen i dette møtet at Oslo Politidistrikt ikke kjenner seg igjen i det som er skrevet, og vi stiller oss spørrende til om ledelsen i Politiet faktisk følger med i egen styrke, eller om de bare lever i glansen av en fin stilling.
